“Et selvbevisst subjekt er noe mennesket blir ved en oppfordring om å være det, ved forventninger om å være det, ved anerkjennende bekreftelse fra andre på at man er det.” Robert R. Williams

OLE HAMRE og SISSEL SAUE har gjennom sitt arbeid med Fargespill fått viktig innsikt i hvordan det oppleves for barn og unge å komme som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene er mange, sårbarheten er stor. Men Fargespillfilosofien er entydig ressursorientert: Selv om mange av barna som kommer hit har mistet mye og blitt frarøvet grunnleggende trygghet i tilværelsen, så kommer de ikke tomhendte inn i Fargespill. Alle har med seg noen strofer fra en sang eller en liten melodi som minner dem om noe fint. Alle har med seg selv og sin stemme. Og det er nettopp dette som utgjør det verdifulle grunnstoffet i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser som ikke var her før nettopp disse barna kom. Barna bringer med seg skjulte skatter de selv kanskje ikke helt vet om, men som gjennom den kunstneriske bearbeidelsen hos Hamre og Saue Erdal blir til en forestilling som smidig bryter ned uuttalte forestillinger om forskjellighet.

Den franske sosiologen Pierre Bordieu skriver at “av alle fordelinger er fordelingen av symbolsk
kapital, det vil si fordelingen av sosial betydning og eksistensberettigelse, den klart mest nådeløse. Alle utrykk for sosial anerkjennelse som utgjør den symbolske kapitalen, som å være blant de synlige, berømte, beundrede, siterte, inviterte, likte osv, er likeså mye et utrykk for den velsignelsen som befrir dem den berører, fra fortvilelsen i en tilværelse uten berettigelse. Derimot finnes det kanskje ingen verre berøvelse
enn den som man utsettes for som taper i den symbolske striden om anerkjennelse, striden om
adgang til en sosialt anerkjent sosial væren, dvs., sagt med ett ord, menneskehet”.

Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land. Men sosial anerkjennelse er ikke noe de bare kan skaffe seg selv, det er noe vi som bor her allerede også må være villige til å gi dem. Fargespill er et unikt møte der denne overføringen av fellesskapsfølelse og anerkjennels kan skje. På scenen står en stor samling barn og unge som har jobbet hardt og lenge for en forestilling som har et høyt kunstnerisk amisjonsnivå. I salen sitter en stor samling mennesker som gleder seg over musikken, sangen og dansen. Til stående applaus opplever deltakerne en formidabel anerkjennelse fra publikum. Til stående applaus erfarer publikum en svært sjelden mulighet, nemlig å si det som er altfor vanskelig å si direkte: Dere er fantastiske. Takk for at VI fikk komme.